Bivoksen er fantastisk! Foruten nytten den gjør i bikubene, benyttes den til å lage lys, kosmetikk, møbelpolering, kosmetikk, innpakking av matvarer og mye annet.
Bivoksens funksjon i bikubene
Bivoks benyttes først og fremst av biene våre. Bivoksen er materialet biene benytter for å bygge opp vegger med celler. I disse cellene legges egg som utvikles til bier, det lagres pollen og blomsternektar blir omdannet til honning.
Biene skiller ut voksen fra bakkroppen, men dette er en tung og krevende jobb for biene. For å hjelpe biene slik at de kan bruke ressursene sine på andre og viktigere ting, gjenbruker vi de ferdig utbygde voksveggene.
Ved å benytte en slynge kan vi få honning ut av rammene uten å ødelegge voksbygget, for så å gi rammene tilbake til biene – klar til bruk for en ny sesong. Etterhvert som rammene har blitt benyttet flere sesonger, vil birøkteren smelte voksen ut av rammene. Dette gjør vi for å opprettholde god hygiene i bikubene. Etter at voksen er smeltet ut av rammene siles og filtreres den for å få bort fremmedlegemer. Deretter blir den varmebehandlet og presset til et slags ark. Arket blir plassert i midten av en tom ramme, som så blir plassert i bikubene igjen og biene kan bygge ut nye celler. Ved å gjenbruke voksen sparer vi biene for mye tung jobb, i stedet kan de bruke tiden sin på å ta vare på yngelen sin, pollinere og samle nektar.
Våre bivokslys
Under ser du et utvalg av bivokslysene vi produserer. Klikk på produktene for å lese mer om de ulike varientene og for å bestille.
Mangel på bivoks i Norge
I Norge har det i lang tid vært mangel på voks. Mange nye birøktere har opplevd å ikke få tak i nok byggevoks, noe som gir ulike problemer og utfordringer i birøkten.
For å bøte på dette har man forsøkt å importere bivoks fra utlandet, men dette er ikke helt enkelt.
Norge står i en særstilling hva gjelder helsen til våre honningbier – faktisk har vi blant de sunneste og friskeste biene i hele verden. Dette er viktig å opprettholde, ikke bare for honningbiene, men også for våre ville bier. Man kan anta at enkelte sykdommer som rammer honningbier også kan ramme villbier. Det har vært noen sykdomsutbrudd hos honningbier gjennom årene også i Norge. Disse blir nøye fulgt opp mellom birøkter og Mattilsynet. Ettersom vi ikke har lov å benytte antibiotika i birøkt her til lands, vil en sykdomsbekjempelse ofte medføre avliving av honningbier, brenning av alt utstyr og grundig desinfisering av lokaler som benyttes til birøkt. Dette er svært kostbart og krevende, og ikke minst trist med tanke på avliving av bier. Vi må derfor beskytte våre bier så godt vi kan for smitte. Bivoks er en potensiell kilde til å bringe smitte i form av sporer. Man har sett at enkelte sporer kan overleve høye temperaturer i voksen, så selv med oppvarming kan voksen bringe med seg smitte. Ettersom antibiotika ikke benyttes i birøkten i Norge, må en eventuell bivoks som importeres også være fri for rester av dette. Voks som tilfredsstiller disse kravene er svært vanskelig å finne.
Norske birøktere har på grunn av det store behovet for voks gått sammen om en “voksdugnad”. Vi tar vare på all voks, smelter denne om og sender den til et egnet sted for å lage nye voksark. Ved å benytte voks fra norske bigårder, sikrer vi oss at vi ikke tar med oss sykdomssporer fra utlandet, og at voksen holder den kvaliteten som trengs for å benyttes til honningbier i Norge. Ved å sikre større tilgang til voks, sikrer vi også at våre nye birøkterkolleger får mulighet til å bygge opp sin birøkt slik Norge trenger.
Vi benytter ikke norsk bivoks til produksjon av lys
Med bakgrunn i dette bør ikke norsk bivoks benyttes til lysstøping, møbelpolering, kosmetikk eller liknende. Bivoksen må tilbake til biene våre, slik at vi kan få flere birøkterkolleger i landet vårt. Vi gleder oss selvsagt til å kunne benytte vår egen, kortreiste bivoks til fine prosjekter, som f.eks. lysstøping, men inntil videre må vi benytte oss av voks fra nærliggende land som har overskudd av dette til slike formål.
Våre lys lages ikke av norsk bivoks. Voksen vi benytter til lysproduksjon kommer utelukkende fra nærliggende europeiske land som har overskudd. Vi tar del i “voksdugnaden” og tar vare på og smelter om bivoks som kan benyttes i birøkt.
